Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

krengje, krenge

krengja, krenga

verb

Opphav

av lågtysk krengen; samanheng med krank (

Tyding og bruk

halle til sida
Døme
- båten krengde sterkt etter grunnstøytinga;
- bilen krengjer litt i svingane
snu, vende;
vri;
vrengje (2, 2)
Døme
- krengje foten mellom to steinar