Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

konfit, confit

substantiv hankjønn

Uttale

kånfiˊ

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

kjøt eller fisk som er konfitert og så konservert i sitt eige feitt

konfitere, confitere

konfitera, confitera

verb

Opphav

Tyding og bruk

salte og koke kjøt eller fisk lenge i feitt ved låg temperatur

brukt som adjektiv:
- konfitert andelår