Nynorskordboka
konfitere, confitere
konfitera, confitera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å confiteraå confitere | confiterer | confiterte | har confitert | confiter! |
å konfiteraå konfitere | konfiterer | konfiterte | har konfitert | konfiter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
confitert + substantiv | confitert + substantiv | den/det confiterte + substantiv | confiterte + substantiv | confiterande |
konfitert + substantiv | konfitert + substantiv | den/det konfiterte + substantiv | konfiterte + substantiv | konfiterande |
Opphav
av konfitTyding og bruk
salte og koke kjøt eller fisk lenge i feitt ved låg temperatur
- brukt som adjektiv:
- konfitert andelår