Nynorskordboka
konfitere, confitere
konfitera, confitera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å confiteraå confitere | confiterer | confiterte | har confitert | confiter! |
| å konfiteraå konfitere | konfiterer | konfiterte | har konfitert | konfiter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| confitert + substantiv | confitert + substantiv | den/det confiterte + substantiv | confiterte + substantiv | confiterande |
| konfitert + substantiv | konfitert + substantiv | den/det konfiterte + substantiv | konfiterte + substantiv | konfiterande |
Opphav
av konfitTyding og bruk
salte og koke kjøt eller fisk lenge i feitt ved låg temperatur
- brukt som adjektiv:
- konfitert andelår