Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

konfiskere

konfiskera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin av con- og fiscus ‘ta inn i keisaren si kasse’; jamfør kon-

Tyding og bruk

dra inn til fordel for staten;

beslagleggje

Døme

konfiskere smuglarvarer

inndra, inndrage

inndraga

verb

Tyding og bruk

konfiskere, beslagleggje (1)
Døme
- politiet ville inndra førarkortet
kalle inn og kjenne ugyldig
Døme
- inndra løyvet

kverrsetje, kverrsette

kverrsetja, kverrsetta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

setje, halde fast
ta med lov (1, 1), ta hefte i, dra inn;
beslagleggje, konfiskere

konfiskering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å konfiskere;

Døme

konfiskering av eigedomar

konfiskasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør konfiskere

Tyding og bruk

det å konfiskere;

Døme

konfiskasjon og makulering av bøkene