Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

knatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knattr

Tyding og bruk

liten bergtopp;
Artikkelside

kna

verb

Opphav

norrønt knoða

Tyding og bruk

Artikkelside

knatte 2

knatta

verb

Opphav

samanheng med knatre

Tyding og bruk

banke lett;
hakke, pikke
Døme
  • han knatta i bordet
Artikkelside

knette

knetta

verb

Opphav

norrønt knetta

Tyding og bruk

  1. gje eit veikt smell
    Døme
    • det knett i veggen
  2. Døme
    • det knatt ikkje i henne
Artikkelside

knabb

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med knapp (1

Tyding og bruk

  1. rundvoren bergtopp;
    knatt
    Døme
    • over knabb og knaus
  2. tjukk person eller velvakse dyr
Artikkelside

nut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnútr ‘kul, knute’

Tyding og bruk

avrunda, høg fjelltopp;
Artikkelside

knatte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knatti

Tyding og bruk

Artikkelside

knaus

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk knauss

Tyding og bruk

Artikkelside

fjellknatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knatt på fjell
Artikkelside

skolt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skoltr

Tyding og bruk

  1. hovud, skalle eller panne på menneske eller dyr
    Døme
    • slå seg i skolten;
    • det verkte i skolten
  2. i overført tyding: hovud som sete for tankar og vit;
    Døme
    • ha vett i skolten;
    • ho fekk det ikkje inn i skolten
  3. lite, rundt berg (som liknar ein skolt (1));
    rund knatt eller knaus
Artikkelside