Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

klengen

adjektiv

Tyding og bruk

som lett klengjer seg fast
om person: innpåsliten

klengjete, klengete

adjektiv

Tyding og bruk

klengen (2), innpåsliten

Døme

ein klengete fyr

hank 2

adjektiv

Opphav

samanheng med hanke (

Tyding og bruk

klengen, klinen;

påtrengjande, innpåsliten

Døme

vere hank etter nokon

Faste uttrykk

hank på
huga på å kome (nokon) til livs

klengje 1, klenge 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klengen person

klengje 3, klenge 3

klengja, klenga

verb

Opphav

av tysk klengen, opphavleg ‘få til å springe ut med ein klingande lyd’

Tyding og bruk

tørke kongler så dei slepper frøa

Døme

klengje ut frøet