Avansert søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

kitle

kitla

verb

Opphav

norrønt kitla

Tyding og bruk

røre kjenslevar del av kroppen så det både eggjar og irriterer;
kile (3, kisle (2, kite (3
Døme
- kitle nokon under føtene;
- sanden kitlar mellom tærne
kalle fram ei kjensle av uro
Døme
- det kitlar i magen

kitlen

adjektiv

Tyding og bruk

kile 3

kila

verb

Tyding og bruk

prikle

prikla

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med prikke

Tyding og bruk

plante om frøplanter frå såplass til vekseplass
Døme
- dei sår, priklar og haustar
krible (1), kitle (1)
Døme
- det prikla nedetter ryggen
gjere småarbeid (med fingrane);
pusle, fikle

krisle, kritle

krisla, kritla

verb

Opphav

truleg av krite (

Tyding og bruk

klø (2), kitle (1)

Døme

skjegget krislar;
det krislar i halsen

dikke 2

dikka

verb

Opphav

av ein eldre interjeksjon dikk ‘tikk’

Tyding og bruk

kitle med å slå lett med fingrane (og seie «dikkedikk»)

Døme

dikke eit barn under haka

kite 3

kita

verb

kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

kisle 2

kisla

verb

Tyding og bruk

kitling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kitle (1)
Døme
- kitling kallar fram låtten
det å kitle (2)
Døme
- kjenne ei kitling i magen