Avansert søk

164 treff

Nynorskordboka 164 oppslagsord

jente

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt genta, av gant ‘spøk, fjas’

Tyding og bruk

  1. barn av hokjønn, ikkje vaksen kvinne
    Døme
    • ei to år gammal jente;
    • dei har to barn, ein gut og ei jente
  2. ung kvinne
    Døme
    • fly etter jentene
  3. Døme
    • ho sa at ho var jenta hans

smukka

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brukt om pen jente eller kvinne
Døme
  • sjå på den smukka der!
  • hei, smukka!

nebbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nebb

Tyding og bruk

  1. lita kanne med spiss tut
  2. nasevis jente eller kvinne

tjukka

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i nedsetjande tiltale eller spøkefullt: tjukk jente eller kvinne

dotter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dóttir

Tyding og bruk

  1. kvinne eller jente i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå son
    Døme
    • få ei dotter;
    • dottera mi;
    • mor og dotter;
    • dotter av ein sjukepleiar;
    • dei har ein son og to døtrer;
    • den to år gamle dottera;
    • den yngste dottera
  2. i overført tyding: jente eller kvinne med ein bestemt tilhøyrsel til ein stad, ein tid, eller eit folk
    Døme
    • ei dotter av si tid;
    • ei dotter av borgarskapet

Faste uttrykk

  • vere dottera til far sin
    likne far sin
  • vere dottera til mor si
    likne mor si

søta

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brukt i tiltale til jente eller ung kvinne ein synes er søt;
jamfør søten
Døme
  • kom hit da, søta

sekstenårs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i 16 år;
    Døme
    • ein sekstenårs syklus;
    • eit 16-års fengselsopphald
  2. som er 16 år gammal;
    Døme
    • sekstenårs aldersgrense;
    • ei 16-års jente

seksten

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sextán, eigenleg ‘seks og ti’

Tyding og bruk

grunntalet 16
Døme
  • ei seksten år gammal jente;
  • 16 kroner

Faste uttrykk

  • ein trykk seksten
    eit kraftig slag
    • han fekk ein trykk seksten midt i magen

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferd

Tyding og bruk

  1. hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
    hurtigheit
    Døme
    • farten på bilen;
    • farten aukar;
    • ha god fart;
    • setje opp farten
  2. det at noko eller nokon er i rørsle;
    gang
    Døme
    • toget er i fart;
    • ta fart og hoppe;
    • eg er i farten!
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høgt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Døme
    • få fart på noko;
    • ei jente med fart i;
    • ikkje kunne svare i farten;
    • ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjere noko i full fart
  • stå på farten
    skulle til å fare
  • vere på farten
    • vere på reise
      • når du er på farten, er lydbok flott
    • vere i aktivitet
      • han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål

rype

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rjúpa

Tyding og bruk

  1. hønsefugl (1) med fjørkledde tær av slekta Lagopus
    Døme
    • dei jakta på ryper
  2. pen og tiltrekkjande jente eller dame
    Døme
    • vi trefte rypene på bensinstasjonen