Nynorskordboka
jente
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei jente | jenta | jenter | jentene |
Opphav
norrønt genta, av gant ‘spøk, fjas’Tyding og bruk
- barn av hokjønn, ikkje vaksen kvinne
Døme
- ei to år gammal jente;
- dei har to barn, ein gut og ei jente
- ung kvinne
Døme
- fly etter jentene
Døme
- ho sa at ho var jenta hans