Nynorskordboka
djerv
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
djerv | djervt | djerve | djerve |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
djervare | djervast | djervaste |
Opphav
norrønt djarfrTyding og bruk
- modig, uredd, dristig
Døme
- vere djerv på ski
- freidig, pågåande, frekk
Døme
- ei djerv utsegn;
- ein djerv skjemt
- ivrig, flink
Døme
- djerv til å arbeide