isolere
isolera
verb
Opphav
av italiensk isolare, av isola; av latin insula ‘øy’Tyding og bruk
- stengje ute, sperre av frå omverdaDøme- det galdt å finne smitteberaren og isolere han
 
- unngå sosialt samkvemDøme- innflyttarane hadde lett for å isolere seg
 
- skilje ut og plassere for seg sjølvDøme- ingen har enno klart å isolere smittestoffet
 - brukt som adjektiv- eit isolert tilfelle;
- det var berre isolerte episodar
 
 
- forsyne med isolasjon (2);gje isolasjon (2)Døme- huset var dårleg isolert;
- rå luft isolerer dårleg
 
Faste uttrykk
- isolerande språkspråk utan bøyings- og avleiingsformer;
 jamfør analytisk språk og syntetisk språk
- sjå isolert fråsjå på eller vurdere utan samanheng med noko anna- seksuelle overgrep må ikkje bli sett isolert frå andre typar overgrep
 
- sjå isolert påsjå på eller vurdere utan samanheng med noko anna- ein må ikkje sjå isolert på saka;
- ein kan ikkje sjå isolert på kvar enkelt sak for seg
 
- vurdere isolertsjå på utan samanheng med noko anna- spørsmålet kan ein ikkje vurdere isolert berre for barneskulen