Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

hufs 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør svensk målføre hofs ‘takskjegg’; truleg av ufs (1

Tyding og bruk

hufs 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hufse

Tyding og bruk

det å hufse;

hufse

hufsa

verb

Opphav

truleg samanheng med hoppe (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hufse med overkroppen
  2. gå med ujamne, støytvise rørsler
    Døme
    • ho hufsa bortover
  3. gjere noko på slump;
    Døme
    • hufse arbeidet ifrå seg
  4. slengje, kaste
    Døme
    • hufse sekken på ryggen

Faste uttrykk

  • hufse på seg
    gjere eit rykk eller kast med overkroppen