Avansert søk

3501 treff

Nynorskordboka 3501 oppslagsord

ho 1, hoe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dyr eller skapning av hokjønn (1)
Døme
  • ein fugleart der både hannen og hoa rugar

ho 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
    Døme
    • mor mi sa at ho skulle gjere det;
    • der kjem Kari, ho spring;
    • eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
    • bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
    • brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
    • framsyninga slutta som ho byrja;
    • han gav ho boka;
    • gje henne pengane no
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
      • jenta var snill, ho
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
      • ho var lærar, mora
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
      • veska, ho kan du bere
    • brukt føre kvinnenamn
      • ho Kari;
      • ho mor
  2. i genitiv
    Døme
    • den hatten er hennar;
    • mannen hennar Brit
  3. brukt som peikande pronomen
    Døme
    • ho med den gule genseren;
    • ho er det!

ho 3

interjeksjon

Opphav

norrønt hó

Tyding og bruk

brukt for å gje uttrykk for lått, spott og liknande
Døme
  • ho-ho, der fekk du høyre sanninga!

hoe 2

hoa

verb

Opphav

norrønt hóa

Tyding og bruk

vibrato 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av vibrato (2

Tyding og bruk

song eller spel med små, hurtige vibreringar i tonen
Døme
  • ho song med ein delikat vibrato

kvensomhelst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uviktig person;
ein eller annan
Døme
  • ho er ingen kvensomhelst

kompliment

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Uttale

komplemanˊg

Opphav

same opphav som komplement

Tyding og bruk

  1. rosande omtale retta til ein person;
    Døme
    • gje komplimentar;
    • ho fekk ein kompliment for dialekten sin
  2. om eldre forhold: bukk eller neiing for å uttrykkje vørdnad

hudflette

hudfletta

verb

Opphav

norrønt flétta ‘flå, flengje’; av flette (3

Tyding og bruk

  1. piske så huda går av;
  2. i overført tyding: kritisere hardt og nådelaust;
    Døme
    • ho hudflette og ærekrenkte professoren
  3. skrubbe huda av
    Døme
    • han datt og hudflette nasen sin

tvinne

tvinna

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘doble, tvinne’; av tvenn

Tyding og bruk

  1. sno (3 to eller fleire trådar eller liknande saman;
    slyngje
    Døme
    • tvinne saman to trådar;
    • tvinne ein tråd;
    • tvinne barten sin;
    • snøret har tvinna seg;
    • tvinne seg som ein ål
  2. i overført tyding: flette (4, 2) saman
    Døme
    • tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltottar/fingrar
    brukt som uttrykk for å vere gjerandslaus eller opprådd
    • ho sat berre der og tvinna tommeltottar;
    • bli sitjande gjerandslaus og tvinne fingrar

flette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Tyding og bruk

noko som er fletta (4, særleg hår
Døme
  • ho har lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    1. om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    2. påverke sterkt
      • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta