Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

havørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

stor rovfugl i haukefamilien som rugar ved kysten;
Haliaeetus albicilla

ørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫrn m

Tyding og bruk

  1. stor rovfugl av visse arter i familien Accipitridae
    Døme
    • havørn;
    • kongeørn
  2. bilete av ørn (1) på fane, våpenskjold, i riksvåpen eller liknande:
    Døme
    • den tyske ørna
  3. i overført tyding: (einsam) stolt, sterk person med eit imponerande ytre