Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

guffe 3

guffa

verb

Opphav

Faste uttrykk

guffe opp
auke effekten på
guffe opp lyden
guffe på
gå på med kraft og høg intensitet
guffe på med mykje arbeidskraft;
bandet guffar på

guffe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fråstøytande (seig) masse (, 1)

Døme

det renn ei brun guffe ned i elva

guffe 2

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

styrke, kraft, effekt

Døme

det har vorte meir guffe på treningane i det siste

Faste uttrykk

full guffe
full styrke, full kraft
spele country på full guffe

guffen

adjektiv

Tyding og bruk

vemjeleg, lei (;

Døme

ei guffen oppleving;
guffe vêr;
ikkje ver så guffen!

brukt som adverb
- det var guffe gjort

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; samanheng med sterk

Tyding og bruk

det å vere fysisk sterk;
kraft (1, 3), makt (3)
Døme
- guten har styrke for ein vaksen
- - kroppsstyrke
  - muskelstyrke
det å være mentalt eller sjeleg sterk;
evne til å halde ut noko
Døme
- be om styrke til å takle presset;
- den mentale styrken hans er enorm
- - karakterstyrke
  - viljestyrke
intensitet, kraft (1, 1)
Døme
- stormen avtok i styrke;
- skru opp styrken på full guffe
- - lydstyrke
  - lysstyrke
  - vindstyrke
eigenskap som gjev ein fordel eller eit overtak;
fordel, fortrinn, føremon (2)
Døme
- styrken i laget var farten
organisert flokk;
avdeling (3)
Døme
- dei militære styrkane
- - arbeidsstyrke
  - bakkestyrke
  - fredsstyrke
evne til å hefte eller vere fast;
fastleik (1)
- - brotstyrke
  - heftstyrke

Faste uttrykk

hevde med styrke
tale sterkt og energisk (for noko)
ståande styrkar
tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

raggarbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(stor, amerikansk) bil køyrd av ein raggar

Døme

ein raggarbil med velurterningar og rockemusikk på full guffe