Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
25 treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
gryte
2
II
gryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grýta
‘kaste stein’
;
av
grjot
Tyding og bruk
kaste
(
2
II)
,
slengje
,
raske
(
1
I)
Døme
gryte stein
;
gryte i hop noko
Artikkelside
gryte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grýta
;
samanheng
med
grjot
Tyding og bruk
kar til å koke
eller
steikje i
Døme
ei gryte med kjøtsuppe
;
dei sette gryta over open eld
gryterett
Døme
restematen blir nytta i ei gryte
avrunda søkk i terrenget
Døme
byen ligg i ei gryte mellom fjella
Faste uttrykk
små gryter har òg øyre
også små barn oppfattar det vaksne taler om
Artikkelside
øyre
2
II
,
øyra
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
ein hund med hengande øyre
øyre
(
2
II
, 1)
brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
;
høyre dårleg på høgre øyret
sans, forståing
;
jamfør
musikkøyre
,
språkøyre
Døme
ha eit godt øyre for musikk
utståande, øyreliknande del av noko
;
jamfør
eseløyre
(2)
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
bli heit om øyra
bli opphissa
det indre øyret
del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øyret
del av høyreorgan på utsida av kroppen
ein skal høyre mykje før øyra dett av
brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
få dottar i øyra
brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
ha øyra med seg
følgje godt med
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje ville høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
låne øyre til
høyre velvillig på
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
sitje med lange øyre
lytte nysgjerrig
skurre i øyra
vere lite truverdig
skamrosinga skurra i øyra
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breidt
snakke/tale for dauve øyre
ikkje få gjennomslag for ideane sine
dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre
;
heile karrieren har ho tala for dauve øyre
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
til langt/opp over øyra
svært mykje
setje seg i gjeld til langt over øyra
;
ha lån til opp over øyra
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside
pott
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
potte
(
1
I)
Tyding og bruk
lite kar el lita gryte
eldre holmål
Døme
ein pott var 0,9651 liter da metersystemet vart innført
i spel: sum av pengar som er satsa på éin gong
Døme
ta potten
pengesum som skal fordelast
Døme
ein auka pott i lønsoppgjeret
Faste uttrykk
pott og panne
den som ordnar alt
ho er pott og panne i bedrifta
Artikkelside
kjøtgryte
,
kjøttgryte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gryte til å koke
kjøt
(2)
i
gryterett som inneheld kjøt
Faste uttrykk
tilbake/heim til kjøtgrytene
tilbake til heimen
dei lengta tilbake til kjøtgrytene
;
vi ruslar heim til kjøtgrytene
Artikkelside
hank
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
hanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫnk
,
hanki
;
av
honk
Tyding og bruk
handtak på gryte, kopp og liknande
Døme
kopp utan
hank
;
slå hanka av mugga
Faste uttrykk
ta hand i hanke med
gripe regulerande inn i noko
;
ta affære
det er på tide å ta hand i hanke med utviklinga
Artikkelside
graut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grautr
;
samanheng
med
grjot
og
gryte
(
1
I)
Tyding og bruk
matrett av mjøl
eller
gryn eller frukt kokt i mjølk
eller
vatn
Døme
koke graut
;
ete graut til kvelds
som etterledd i ord som
havregraut
rømmegraut
sviskegraut
tjukk, blaut masse
Døme
vegane var reine grauten etter snøfallet
Faste uttrykk
gå rundt grauten
ikkje gå rett på sak
dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen
hissig på grauten
ivrig etter å oppnå noko
;
pågåande, motivert
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
;
som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
jerngryte
,
jarngryte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gryte
(
1
I
, 1)
av jern
Artikkelside
heksegryte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i folketru:
gryte
(
1
I
, 1)
brukt av
heks
(1)
til å koke tryllemiddel i
i
overført tyding
: stad med vill uro eller forvirring
Døme
stadion var ei sydande heksegryte under kampen
Artikkelside
hodde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hadda
Tyding og bruk
hank
(
1
I)
Døme
hodde på ei gryte
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100