Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fyllest

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk vulleisten, opphavleg ‘utrette til fulle’

Faste uttrykk

gjere fyllest for seg
gjere rett og skil for seg;
fylle plassen sin
ho gjorde fyllest for seg på scena
skje fyllest
skje fullt ut;
bli oppfylt
rettferda skjer fyllest

fyllast

verb

Opphav

Tyding og bruk

bli fylt, bli full(are)

Døme

båten fyltest fort;
auga fyltest med tårer;
fyllast av harme

gjere fyllest for seg

Tyding og bruk

gjere rett og skil for seg;

fylle plassen sin;

Døme

ho gjorde fyllest for seg på scena

skje fyllest

Tyding og bruk

skje fullt ut;

bli oppfylt;

Døme

rettferda skjer fyllest

tåre

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg fleirtal av tår (

Tyding og bruk

drope av væske som blir utskild frå tårekjertelen, og som kan renne frå auga ved sinnsrørsle, smerte eller pårøyning
Døme
- gråte, le så tårene renn;
- ta i, slå seg så tårene sprett;
- få tårer i auga (av sorg e l)
- auga fyllest med tårer;
- tørke tårer (frå kinnet)
fuksia

Faste uttrykk

felle tårer over
gråte, syrgje av di (noko er hendt)
spare tårene sine
ikkje gråte i utrengsmål; ikkje hykle at ein er lei seg e l
ta til tårene
byrje å gråte

fullnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fullnaðr

Tyding og bruk

det som trengst;
stor nok mengd;
rikeleg mengd, overflod, fylle
Døme
- ha, få fullnad (av noko);
- til fullnad(s) – nok; heilt ut;
- få att til fullnads
- som adverb: fullt ut
  det er fullnad nok
fullending;
høgaste punkt, klimaks
Døme
- nå sin fullnad
fyllest (2)
Døme
- gjere fullnad (for seg) – fylle oppgåva si

fyllestgjerande

adjektiv

Opphav

jamfør fyllest

Tyding og bruk

utførleg, fullstendig (1)

Døme

fyllestgjerande dokumentasjon