Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

furer

substantiv hankjønn

Uttale

fureˊr

Opphav

frå fransk opphavleg ‘person som skal furasjere’

Tyding og bruk

om eldre forhold: nest lågaste offisersgrad for underoffiserar
Artikkelside

furu, fure 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fura, genitiv, dativ og akkusativ furu

Tyding og bruk

  1. eviggrønt bartre i furufamilien med fleirårige lange nåler som sit i grupper på to, tre eller fem;
    Pinus sylvestris
    Døme
    • ei stor furu;
    • kjenne lukta av furu
  2. materiale av furu (1)
    Døme
    • eit bord i furu;
    • døra er laga av furu
Artikkelside

barnerumpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rumpe (1) til barn

Faste uttrykk

  • glatt som ei barnerumpe
    utan rynker eller furer
Artikkelside

glatt som ei barnerumpe

Tyding og bruk

utan rynker eller furer;
Artikkelside

fil 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

avlangt handverktøy med furer eller riller på overflata, brukt til overflatebehandling av metall, tre, stein og liknande
Døme
  • kvesse saga med fil
Artikkelside