Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

freidig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • starte freidig på noko
  2. altfor frimodig;
    Døme
    • freidig fyr;
    • freidig påstand;
    • freidig gjort

utom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. til eller på utsida av;
    Døme
    • gå, stå utom veggen, døra;
    • dette er utom alle reglar;
    • noko utom det vanlege;
    • stå utom
  2. lenger ut(e) enn
    Døme
    • bu utom elva
  3. ut forbi
    Døme
    • segle utom neset

Faste uttrykk

  • utom seg
    freidig, pågåande (til å snu seg og sko seg)

driste

drista

verb

Opphav

av lågtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig

Faste uttrykk

  • driste seg
    ha mot til å flytte seg i ei retning;
    våge (2, 2) seg
    • driste seg ut i kulda;
    • vi drista oss bort til kakebordet;
    • driste seg frampå med meiningane sine
  • driste seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    våge (2, 2), tore (3, 1)
    • han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
    • ho drista seg til å kritisere forslaget;
    • driste seg til å gå ut på kanten

veremåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å vere på;
Døme
  • ein påteken freidig veremåte

driste seg til

Tyding og bruk

vere freidig nok til;
ha mot til;
Sjå: driste
Døme
  • han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
  • ho drista seg til å kritisere forslaget;
  • driste seg til å gå ut på kanten

utom seg

Tyding og bruk

freidig, pågåande (til å snu seg og sko seg);
Sjå: utom

fripostig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk omlaga av vriböstig ‘som ber brystet fritt’

Tyding og bruk

oppesen

adjektiv

Uttale

åpˋpesen

Tyding og bruk

som kjenner seg ovanpå;

dristig

adjektiv

Opphav

av lågtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør driste

Tyding og bruk

  1. vågal (2), risikofylt
    Døme
    • ein dristig klatrar;
    • ei dristig ferd;
    • ein dristig plan
  2. som vik av frå det som er vanleg eller høveleg;
    Døme
    • ein dristig kjole;
    • kome med ein dristig påstand;
    • ei dristig tolking av boka

kjekk

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, frå tysk keck; samanheng med kvikk

Tyding og bruk

  1. grei, snill, real
    Døme
    • ein kjekk kar;
    • kjekke folk
  2. om aktivitet, situasjon eller liknande: hyggjeleg, triveleg
    Døme
    • ei kjekk oppleving;
    • ha det kjekt;
    • det er kjekt å gå tur i skogen
  3. tiltalande, attraktiv
    Døme
    • han var flink, kjekk og rik
  4. Døme
    • ho kjende seg ikkje heilt kjekk
  5. nyttig, praktisk
    Døme
    • ein liten og kjekk bil
  6. modig, djerv, freidig
    Døme
    • gjere seg kjekk