Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

forlove 1

forlova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk ‘love høgtidleg’; av for- (2

Faste uttrykk

  • forlove seg
    • avtale ekteskap;
      trulove seg
      • dei forlova seg førre veke;
      • det gjekk rykte om at han hadde forlova seg
    • love meir enn ein kan halde

trulove seg

Tyding og bruk

Sjå: trulove
  1. avtale å gifte seg;
    Døme
    • dei to skal snart trulove seg;
    • han har trulova seg med ein sjukepleiar
  2. om eldre forhold: gjere juridisk bindande avtale om ekteskap

forlove seg

Tyding og bruk

Sjå: forlove
  1. avtale ekteskap;
    Døme
    • dei forlova seg førre veke;
    • det gjekk rykte om at han hadde forlova seg
  2. love meir enn ein kan halde

forlovar

substantiv hankjønn

Opphav

av forlove (1

Tyding og bruk

  1. person som går god for at alle vilkår er oppfylte slik at eit giftarmål kan kome i stand;
    Døme
    • forlovaren til brudgommen;
    • vere forlovar i bryllaupet
  2. juridisk kausjonist i gjeldsspørsmål

trulove

trulova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt trúlofa

Faste uttrykk

  • trulove seg
    avtale å gifte seg;
    forlove seg
    • dei to skal snart trulove seg;
    • han har trulova seg med ein sjukepleiar