Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

forgifte

forgifta

verb

Opphav

av for- (2; jamfør forgift

Tyding og bruk

  1. setje gift til;
    gjere giftig
    Døme
    • forgifte maten
    • brukt som adjektiv
      • forgifta piler
  2. skade eller drepe med gift
    Døme
    • forgifte nokon med arsenikk
  3. i overført tyding: øydeleggje, forderve
    Døme
    • forgifte stemninga

forgje, forgjeve, forgi

forgjeva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje (ein) for mykje (mat) så ein blir lei eller tek skade

Faste uttrykk

  • forgje seg på
    love dyrt og heilagt

intoksikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin intoxicare ‘forgifte’

Tyding og bruk

gassforgifte

gassforgifta

verb

Tyding og bruk

forgifte med gass (2)
Døme
  • bli gassforgifta

infisere

infisera

verb

Opphav

av latin inficere ‘sulke, forgifte’

Tyding og bruk

  1. innføre eller påføre stoff som framkallar sjukdom eller forureining;
    Døme
    • såret var infisert;
    • gifta infiserer drikkevatnet;
    • viruset infiserte lungene
  2. fylle med negativ eller skadeleg påverknad
    Døme
    • samfunnet var infisert av rasisme;
    • korrupsjonen infiserer heile statsapparatet
  3. Døme
    • programvara infiserer datamaskinen og låser alle filene

forgifting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forgifting med arsenikk
  2. sjukdom på grunn av giftstoff i kroppen