Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
188 treff
Nynorskordboka
188
oppslagsord
fjerne
2
II
fjerna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ta bort, få unna
Døme
fjerne flekker
;
ho fjerna sakene sine
avsetje
(1)
Døme
fjerne nokon frå stillinga
Faste uttrykk
fjerne seg
kome bort (frå)
;
forsvinne
fjerne seg frå det gamle miljøet
Artikkelside
fjerne
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere fjern
;
noko som er fjernt
;
jamfør
jordfjerne
Artikkelside
fjern
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
eldre
dansk
fjær
,
frå
lågtysk
vern
(
e
)
;
jamfør
norrønt
fjar
(
ri
)
Tyding og bruk
som ligg langt unna
Døme
fjerne himmelstrok
;
fjerne slektningar
;
dette verkar fjernt for meg
;
det har eg ikkje den fjernaste idé om
brukt som substantiv
frå fjern og nær
;
sjå noko i det fjerne
langt unna i tid
Døme
i ei fjern fortid
tankespreidd
,
åndsfråverande
;
utilnærmeleg
Døme
du verkar så fjern
;
vere fjern i blikket
Artikkelside
segl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segl
Tyding og bruk
stor
duk
(1)
, ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei
mast
(1)
eller liknande
på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
Døme
vinden fylte segla
som etterledd i ord som
bramsegl
råsegl
skværsegl
utspent duk eller presenning som skal fange opp noko,
eller
som skal verne mot noko
som etterledd i ord som
brannsegl
solsegl
Faste uttrykk
berge/stryke/reve segl
ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
mannskapet reva segla
;
vi må berge segla i dette vêret
;
dei strauk segla for å få kontroll over skipet
setje ned tempoet, bremse
for fulle segl
med alle segla heiste og dermed i høg fart
skonnerten kom mot oss for fulle segl
med stor fart, kraft og energi
julesalet går for fulle segl
setje alle segl til
ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
setje alle krefter inn
;
setje alle klutar til
dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
setje segl
heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
setje i gang, starte
ta rev i segla
trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
gå meir varsamt fram
;
moderere seg
under segl
på reise
;
undervegs
fullriggaren var under segl mot fjerne strender
vind i segla
medgang
;
suksess
firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside
under segl
Tyding og bruk
på reise
;
undervegs
;
Sjå:
segl
Døme
fullriggaren var under segl mot fjerne strender
Artikkelside
rykkje opp med rota
Tyding og bruk
fjerne for godt
;
utrydde
;
Sjå:
rot
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
Tyding og bruk
del av ei plante som går ned i jorda
Døme
bjørka har lange røter
;
frå rot til topp
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
som etterledd i ord som
gulrot
knipperot
kålrot
tepperot
nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna
;
festepunkt
som etterledd i ord som
hårrot
tannrot
tungerot
i
overført tyding
: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert
;
grunnlag, tilknyting,
rotfeste
(
1
I
, 2)
Døme
planen har ikkje rot i røyndomen
;
ein kultur med djupe røter
utgangspunkt for noko
;
opphav
,
årsak
,
utspring
(1)
Døme
rota til alt vondt
;
rota til problema ligg i fortida deira
i
matematikk
: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin
eller
fleire gonger)
Døme
rota av 16 er 4
som etterledd i ord som
kubikkrot
kvadratrot
i
språkvitskap
: del av ord som kan stå aleine
eller
vere del av ei
stamme
(
1
I
, 5)
, og som er utan
avleiingar
eller
bøyingsending
;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
fjerne for godt
;
utrydde
ròtne på rot
gå i oppløysing
;
forfalle
skogen ròtna på rot
slå rot
utvikle røter og byrje å vekse
planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
utvikle tilhøyrsle til ein stad
;
kjenne seg heime
;
til skilnad frå
å vere
rotlaus
dei slo raskt rot i den nye byen
feste seg, få grobotn
tankane slo rot
Artikkelside
roste
3
III
,
røste
2
II
rosta, røsta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
roste
‘omnsrist’
Tyding og bruk
varme opp
malm
(
1
I
, 1)
for å fjerne svovel og andre ureiningar
varmebehandle kaffibønner
;
brenne
(
2
II
, 3)
kaffi
Døme
ho rosta kaffien sin sjølv
brukt som adjektiv:
lukta av rosta kaffi
Artikkelside
robinsonade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter Daniel Defoes roman
Robinson Crusoe
(1719)
Tyding og bruk
(forteljing om) eventyrlege opplevingar i fjerne og ubygde strøk
Artikkelside
gjelde
2
II
gjelda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gelda
;
samanheng
med
gjeld
(
3
III)
Tyding og bruk
øydeleggje
eller
fjerne kjønnskjertlane hos hanndyr
;
kastrere
Døme
dei brukte kniv til å gjelde hanndyra
brukt som adjektiv
ein gjelda ver
Artikkelside
1
2
3
…
19
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
19
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100