Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
fjerne
2
II
fjerna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ta bort, få unna
Døme
fjerne flekker
;
ho fjerna sakene sine
avsetje
(1)
Døme
fjerne nokon frå stillinga
Faste uttrykk
fjerne seg
kome bort (frå)
;
forsvinne
fjerne seg frå det gamle miljøet
Artikkelside
fjerne
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere fjern
;
noko som er fjernt
;
jamfør
jordfjerne
Artikkelside
ut med
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
;
Sjå:
ut
Døme
vi må ut med dei gamle maskinene
;
i morgon er det ut med skrotet i bua
;
ut med dykk!
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
Døme
gå ut av huset
;
bryte seg ut av fengselet
;
pirke ut ei flis
;
tømme ut vatnet
;
sjå ut av vindauget
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
;
finne ein veg ut
;
ta jakka ut av skapet
;
pakke ut ei gåve
brukt som preposisjon:
gå ut døra
;
glo ut vindauget
;
snike seg ut bakdøra
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
Døme
reise ut av landet
;
det veks ut greiner frå stamma
;
flytte ut frå heimen
;
sende ut brev
;
drive ut på havet
;
reise ut på landet
brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
Døme
breie seg ut
;
sy ut buksa
;
strekkje ut armane
;
byggje ut huset
;
foredraget dreg ut
brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
Døme
låne ut pengar
;
dele ut arv
;
punge ut
;
leige ut ein bil
brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
Døme
lese ut boka
;
kvile ut etter helga
;
drikke ut glaset
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
brukt som preposisjon:
bli verande ut året
;
bli heime ut dagen
brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
blåse ut lyset
;
vatnet tørka ut
brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
Døme
tisse seg ut
;
snakke ut om problema sine
;
slite ut kleda
;
dumme seg ut
brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
Døme
dette tek seg godt ut
;
han seg godt ut
brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
Døme
plukke ut varer
;
skjere ut figurar i tre
;
velje ut ein kandidat
;
skilje seg ut i klassa
;
bryte ut av eit miljø
;
melde seg ut av laget
;
bli slått ut av turneringa
;
byte ut gardinene
brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
Døme
skal vi ta ein tur ut?
gå ut og leike
;
det tok tid å kome seg ut
;
dra ut for å fiske
brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest
;
jamfør
ute
(5)
Døme
skal de ut i kveld?
i morgon har eg tenkt meg ut
brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
Døme
gå ut på balkongen
;
leggje ut på havet
;
liste seg ut på gangen
;
forsvinne ut i skogen
;
svinge ut på vegen
brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
Døme
gi ut ei bok
;
kome ut som homofil
;
gå ut med namnet til offeret
;
ikkje ville ut med noko
;
nå ut med bodskapen
;
leggje ut noko på nettet
;
leggje ut om privatlivet sitt
brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
Døme
kom lenger ut i veka
;
det lid ut på dagen
;
sovne tre minutt ut i føredraget
;
det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
Døme
gå ut i permisjon
;
kaste seg ut i noko nytt
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtala gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (
på grunn av
sjukdom)
måtte ut med
måtte betale
dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
ut av
brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
få mykje ut av lite
;
gjere det beste ut av situasjonen
;
det kjem ikkje noko godt ut av krangling
ut frå
brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande
;
med utgangspunkt i
ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld
;
handle ut frå si eiga interesse
ut med
brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
vi må ut med dei gamle maskinene
;
i morgon er det ut med skrotet i bua
;
ut med dykk!
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
utviska
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
viske
Tyding og bruk
fjerna med viskelêr
eller liknande
Døme
utviska skrift
fjerna, neddempa
;
uklar
,
utydeleg
,
ubestemmeleg
Døme
skilnadene, motsetningane er utviska
;
utviska linjer, konturar
Artikkelside
låg utmalingsgrad
Tyding og bruk
det at alle
eller
dei fleste laga som omgjev frøkjernen, blir fjerna når kornet blir male til mjøl
;
Sjå:
utmalingsgrad
Artikkelside
utmalingsgrad
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
prosentdel mjøl som ein får av korn som blir male
Faste uttrykk
høg utmalingsgrad
det at kornet har alle
eller
dei fleste bestanddelane etter at det er blitt male
låg utmalingsgrad
det at alle
eller
dei fleste laga som omgjev frøkjernen, blir fjerna når kornet blir male til mjøl
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel
;
i friluft
;
utandørs
;
motsett
inne
(1)
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei verken ute eller inne
;
ute på trappa
på ein stad unna eit visst utgangspunkt
;
borte
(1)
Døme
ute på fjorden
;
ute på kjøkenet
;
ute ved kysten
;
ute på øyane
ikkje heime
;
ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
heimanfrå i lengre tid
;
i utlandet
;
på framand stad
Døme
han var ute under krigen
;
ute og heime
heimanfrå for å vere selskapeleg
Døme
vere ute på byen
;
ho er ute til langt på natt
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kyllingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
;
kniven er ute av slira
brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert
eller liknande
;
ikkje lenger del av
Døme
garden er ute av familien
;
ho er ute av konkurransen
;
han er ute av soga
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg ute
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
Døme
vere ute for eit uhell
;
ho var ute for ein svindlar på internett
til endes
;
forbi, slutt
;
utgått
Døme
fristen er ute
;
før året er ute
;
snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
ikkje på moten
;
ikkje etterspurd
;
motsett
inne
(6)
Døme
slengbukser er heilt ute no
Faste uttrykk
hundre og eitt ute
det ser verkeleg ille ut
;
spelet er tapt
;
jamfør
hundreogein
er flyet forseinka, er hundre og eitt ute
;
no er hundre og eitt ute
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
ute av spel
ikkje kunne delta i noko
;
ikkje vere aktivt med på noko
han har brote foten og er ute av spel fram til jul
vere seint ute
vere (for) sein til noko
;
vere forseinka
vere seint ute med julegåvene
;
han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
vere ute av seg
kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling
eller liknande
ho var heilt ute av seg av sorg
;
eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
vere ute med nokon
ikkje vere håp om redning
;
vere fortapt
båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside
skjeggrot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
Tyding og bruk
del av skjegg som sit i huda, og ikkje blir fjerna ved barbering
Døme
vere mørk i skjeggrota
Artikkelside
skinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skinn
Tyding og bruk
ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(1)
Døme
flåtten har bite seg fast i skinnet
;
sauen vart klypt ned til skinnet
;
steikje fisken med skinnet på
som etterledd i ord som
fiskeskinn
minkskinn
reveskinn
saueskinn
flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(2)
,
pels
(1)
,
lêr
Døme
hanskar av ekte skinn
;
han var kledd i skinn frå topp til tå
;
bøker bundne i skinn
hinne, skal eller hud på bær, frukt
og liknande
;
hinne
og liknande
på mat
Døme
flå skinnet av ein kokt tomat
;
han fjerna skinnet frå pølsa
gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
Døme
han er eit seigt skinn
;
det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag
;
stakkars skinnet, bur heilt åleine
Faste uttrykk
berre skinn og bein
veldig tynn
;
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga
;
bli veldig sint
halde seg i skinnet
kontrollere kjenslene sine
;
styre seg, beherske seg
i sinn og skinn
tvers igjennom
;
fullstendig, totalt
ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
redde skinnet
berge seg
ribbe/flå til skinnet
ta alt frå nokon
;
røve, plyndre
ho vart ribba til skinnet av eksen
;
turistane blir flådd til skinnet
som eit piska skinn
på ein travel eller heseblesande måte
springe som eit piska skinn
;
ho stressa rundt som eit piska skinn
våge skinnet
gjere noko som er risikabelt
;
tore å ta ein risiko
våt til skinnet
våt heilt gjennom kleda
;
gjennomvåt
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100