Avansert søk

2965 treff

Nynorskordboka 2965 oppslagsord

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?

få 3

verb

Opphav

norrønt fá ‘måle, pryde’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få lakenet i sola
  2. bløyte og løyse opp;
    Døme
    • få hamp;
    • få bast

få 1

adjektiv

Opphav

norrønt fár

Tyding og bruk

som finst berre i lite tal;
ikkje mange
Døme
  • ein mann av få ord;
  • det blir færre og færre bønder;
  • dette huset har færrast rom
  • brukt som substantiv
    • ho er snill som få;
    • ei ordning for dei få;
    • dei færraste har høyrt om dette

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang

Tyding og bruk

  1. talrike, atskillege, ikkje få
    Døme
    • mange stader;
    • mange gonger;
    • for mange år sidan;
    • mange slag av bær og frukt
  2. brukt som substantiv, særleg om personar
    Døme
    • mange av dei kom ikkje;
    • det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

  • mange om beinet
    mange som konkurrerer om noko
    • det var mange om beinet for å få tak i billettar til konserten
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er takksam
    • mange takk for hjelpa

mang

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr og III ein

Tyding og bruk

  1. ei(n) eller eitt av fleire
    Døme
    • det hende mang ein gong;
    • mang ein dag;
    • vi har hatt mang ei triveleg stund;
    • han har teke mangt eit tungt tak
  2. i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
    Døme
    • mangt og mykje;
    • mangt anna;
    • ha mangt å lære
  3. i fleirtal: talrike, atskillege, ikkje så få
    Døme
    • mange gonger, år;
    • mange andre
    • mykje (1
      • mange pengar;
      • mange takk!
    • substantiv:
      • vi vart mange til bords

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ fleire

Tyding og bruk

som det er mest av i tal;
mest talrik
Døme
  • kandidaten som fekk flest røyster;
  • dei fleste land
  • brukt som substantiv
    • dei fleste har det slik

Faste uttrykk

  • flest mogleg
    så mange som mogleg
    • flest mogleg skal få delta
  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling med bilete av Astrup, Backer, Kielland, Thaulow med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Sigrid Undset, Henrik Ibsen, Amalie Skram og fleire

skriftleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er skriven;
Døme
  • ei skriftleg fråsegn;
  • skriftlege prøver;
  • krevje å få avtala skriftleg

skrike 2

skrika

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. setje i høge og skjerande lydar;
    hyle, yle
    Døme
    • skrike høgt av smerte
  2. gråte høgt
    Døme
    • småbarn skrik når dei svelt
  3. bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle;
    Døme
    • skrike i munnen på kvarandre;
    • skrike om hjelp
  4. gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd;
    Døme
    • døra skreik på hengslene;
    • stormen skreik rundt huset
  5. overført tyding: kome kraftig til uttrykk;
    jamfør skrikande
    Døme
    • fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult;
    • armoda skreik imot oss

Faste uttrykk

  • skrike opp
    uttrykkje noko høglydt
  • skrike ut
    rope ut

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: grava

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    1. bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    2. finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    1. fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    2. trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    1. lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    2. i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    1. få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    2. lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda