Avansert søk

339 treff

Nynorskordboka 339 oppslagsord

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
    Døme
    • elektrisk opplading;
    • elektrisk batteri;
    • elektrisk kraft;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk gitar
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde elektrisk
  2. i overført tyding: intenst, spent
    Døme
    • stemninga var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter verkar;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gje elektrisk støyt
  • elektrisk stol
    avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
  • elektrisk støyt
    brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen

rock

substantiv hankjønn

Uttale

råkk

Opphav

av engelsk rock (music), av rock ‘rugge, gynge’

Tyding og bruk

musikk kjenneteikna av markert firedelt takt, røft lydbilete og oftast bruk av elektrisk gitar, bass og trommer
Døme
  • eit nytt og lovande band innanfor rocken

silisiumkarbid

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

svært hardt stoff som ein lagar med å hete opp kvarts og karbon (2 i ein elektrisk omn;

kjøkenmaskin, kjøkkenmaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk maskin brukt til matlaging, til dømes til å røre, elte og male med;
jamfør miksar (1)
Døme
  • kjøkenmaskin med kjøtkvern;
  • elt deigen i kjøkenmaskinen

uladd, ulada

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er fylt med ammunisjon
    Døme
    • ein uladd pistol
  2. som ikkje er fylt med elektrisk energi
    Døme
    • mobilen var uladd

tidvasskraftverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kraftverk som lagar om energien i tidvatnet til elektrisk kraft

motstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Tyding og bruk

  1. det å setje seg imot eller prøve å hindre;
    motarbeiding
    Døme
    • gjere motstand mot noko;
    • møte motstand;
    • få uventa motstand;
    • gje seg utan motstand;
    • passiv motstand
  2. komponent i ein straumkrins
    Døme
    • kople inn ein motstand
  3. i fysikk: kraft som motverkar ei rørsle;
    jamfør luftmotstand

Faste uttrykk

  • elektrisk motstand
  • minste motstands veg
    enklaste måte
    • ho valde minste motstands veg

jordfeilstraum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk straum som lagar seg kring ein uisolert leiar i jord

jordfeil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

feil på isolasjonen mellom ein leiar (3) med spenning og jordinga i eit elektrisk anlegg

vaffeljern, vaffeljarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjøkenreiskap av to hengsla jernplater med rutemønster på innsidene til å steikje vaflar med
Døme
  • elektrisk vaffeljern