Avansert søk

Nynorskordboka 337 oppslagsord

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’

Tyding og bruk

som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
Døme
- elektrisk opplading;
- elektrisk batteri;
- elektrisk kraft;
- elektrisk lys;
- elektrisk gitar
- brukt som adverb:
  bilen køyrde elektrisk
i overført tyding: intenst, spent
Døme
- stemninga var elektrisk

Faste uttrykk

elektrisk felt
område der elektriske krefter verkar;
elektrisk kraftfelt
elektrisk fisk
fisk som kan gje elektrisk støyt
elektrisk stol
avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
elektrisk støyt
brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen

Artikkelside

wattmeter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av watt og -meter

Tyding og bruk

instrument til å måle elektrisk effekt med

Artikkelside

våtelement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

elektrisk element der elektrodane står i væske

Artikkelside

farad

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den engelske fysikaren M. Faraday 1791–1867

Tyding og bruk

måleining for elektrisk kapasitans;

symbol F

Døme

1 farad = 1 coulomb/volt

Artikkelside

vindenergi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

energi som ligg i rørsla til vinden

Døme

vindmøller blir drivne av vindenergi;
omdanne vindenergi til elektrisk kraft

Artikkelside

vindkraftverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kraftverk som nyttar energi frå vind til å produsere elektrisk kraft

Døme

byggje vindkraftverk

Artikkelside

vindkraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kraft som vinden blæs med
energi frå vinden omgjord til elektrisk kraft
Døme
- produsere vindkraft;
- investere i vindkraft;
- satse på fornybar energi som vasskraft og vindkraft