Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18454 treff
Nynorskordboka
18454
oppslagsord
ein
1
I
pronomen
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
nokon
,
einkvan
Døme
det står ein ute
;
kvar og ein
;
kva for ein av dei?
folk (reint allment), menneske
Døme
ein skal ikkje tru alt ein høyrer
;
ein ventar mykje folk til festen
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
alle
kvar ein busk
;
kvart eit menneske
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
ein
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
det kom ein mann, ei kone og eit barn
;
eit stort hus
;
han er ein ny Garborg
;
eg ser etter ein lege
Artikkelside
ein
4
IV
,
ei
1
I
adverb
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
om lag
, noko slikt som
Døme
ein fem–seks mil
Artikkelside
eine
3
III
eina
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
tysk
einen
;
av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere samde
;
sameine
;
jamfør
einast
(
2
II)
Døme
dei eina politiske krefter med andre parti
Artikkelside
slåst
verb
Vis bøying
Opphav
opphavleg passiv av
slå
(
2
II)
, med tyding ‘slå kvarandre’
Tyding og bruk
slå og sparke kvarandre
;
vere i slagsmål
;
dragast
(3)
,
takast
(2)
Døme
dei slåst så blodet renn
vere med i eller føre krig
Døme
amerikanske soldatar slost i Vietnam
konkurrere om noko
;
kappast
Døme
hundane slost om maten
arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
Døme
dei har
slåst
mot overmakta heile livet
streve hardt for å klare seg
;
slite
(
2
II
, 4)
Døme
slåst
med ein sjukdom
Artikkelside
slumpe
slumpa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
gjere noko
på slump
Døme
slumpe i veg
;
slumpe på vekta
Faste uttrykk
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
Artikkelside
elektrolytt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-lytt
Tyding og bruk
i fysiologi: vassløyselege, lada substansar, i form av ion med positiv eller negativ ladning
;
jamfør
kation
og
anion
Døme
natrium er ein elektrolytt som kan auke blodtrykket
i kjemi: stoff som leier elektrisk straum og som blir spalta ved
elektrolyse
Døme
flytande, ionisert elektrolytt
Artikkelside
drype
1
I
drypa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
drjúpa
;
samanheng
med
drope
Tyding og bruk
falle i
dropar
Døme
blodet dryp frå det opne såret
;
det dryp frå takrenna
gje frå seg
dropar
Døme
klesvasken dryp
;
krana på badet har drope i alle år
kome i små mengder eller litt etter litt
Døme
det begynte å drype inn gratulasjonar
;
den siste tida har det drope fleire avsløringar frå boka
oppstå fordelar som ein konsekvens av ei større hending eller liknande
Døme
det dryp vel eit par fordelar på deg òg?
i tillegg vil pengane drype på andre lokale fotballklubbar
Artikkelside
smakebit
,
smakebete
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten bit av noko til å
smake
(3)
Døme
få ein
smakebit
av kaka
lita prøve på noko
Døme
høyre smakebitar frå den nye plata
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1846
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100