Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
18320 treff
Nynorskordboka
18320
oppslagsord
ein
1
I
pronomen
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
nokon
,
einkvan
Døme
det står ein ute
;
kvar og ein
;
kva for ein av dei?
folk (reint allment), menneske
Døme
ein skal ikkje tru alt ein høyrer
;
ein ventar mykje folk til festen
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
alle
kvar ein busk
;
kvart eit menneske
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
ein
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
det kom ein mann, ei kone og eit barn
;
eit stort hus
;
han er ein ny Garborg
;
eg ser etter ein lege
Artikkelside
ein
4
IV
,
ei
1
I
adverb
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
om lag
, noko slikt som
Døme
ein fem–seks mil
Artikkelside
eine
3
III
eina
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
tysk
einen
;
av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere samde
;
sameine
;
jamfør
einast
(
2
II)
Døme
dei eina politiske krefter med andre parti
Artikkelside
vond/flau/dårleg smak i munnen
Tyding og bruk
dårleg kjensle
;
skamkjensle
;
Sjå:
smak
Døme
ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda
;
dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen
;
sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside
få smaken på
Tyding og bruk
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
;
Sjå:
smak
Døme
få smaken på økologisk mat
;
han fekk smaken på surfing
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
Døme
ein saus med fyldig smak
;
krydder har sterk smak
;
det er god smak på jordbæra
evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og
umami
;
smakssans
Døme
dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
liten bit
;
smakebit
Døme
få ein smak av den nysteikte kaka
hug til å føretrekkje noko framfor noko anna
;
stil
Døme
kvar sin smak!
smaken som rår mellom folk
evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt
;
estetisk sans
Døme
ha god smak
Faste uttrykk
falle i smak
vekkje velvilje eller velvære
maten fall i smak
;
humor som fell i smak
få smaken på
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
få smaken på økologisk mat
;
han fekk smaken på surfing
smak og behag
personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
smak og behag kan ikkje diskuterast
vond/flau/dårleg smak i munnen
dårleg kjensle
;
skamkjensle
ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda
;
dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen
;
sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside
kasus
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
kasus
(
1
I)
Tyding og bruk
i medisin: sjukdomstilfelle
Døme
eit vanskeleg kasus
;
ein pasient er meir enn eit kasus
i
overført tyding
:
eksempel
(1)
;
tilhøve, skjebne
Døme
sosiale kasus
;
ho skildrar kasusa i blokka si
;
saka er eit kasus for politikarane
Artikkelside
rutine
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
opphavleg
‘kunnskap om ruta’
Tyding og bruk
evne eller dugleik ein har fått gjennom øving
;
røynsle, øving
;
jamfør
rutinert
Døme
ho har mange års rutine med slike operasjonar
;
laget manglar rutine
fast måte å gjere noko på
;
plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
Døme
vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet
;
avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar
;
rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
mekanisk, automatisert handling eller framferd
;
vane
(1)
,
tralt
Døme
ekteskapet har vorte rein rutine
;
å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1832
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100