Avansert søk

Enkelt søk

Nynorskordboka 19 oppslagsord

eim

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eimr

Tyding og bruk

damp (1);
dis (2
lukt (1, 1), dunst (1);
dåm (1)
Døme
- ein eim av vår
snev, preg (1)
Døme
- ein eim av fridom

Artikkelside

eime

eima

verb

Opphav

av eim

Tyding og bruk

dampe (1), fordampe (1)
Døme
- vatnet eimar bort
lukte (2)
Døme
- det eimar av graset

Artikkelside

gjem

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med eim og geim

Tyding og bruk

(god) lukt;

eim (2)

Artikkelside

hjelle seg

Tyding og bruk

særleg om røyk og eim: leggje seg i vassrett(e) lag;

Sjå: hjelle

Artikkelside

ølgeis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eim, os av øl som gjærar;

dunst, lukt av øl;

òg: ølrap

Artikkelside

hjelle

hjella

verb

Opphav

av hjell

Faste uttrykk

hjelle seg
særleg om røyk og eim: leggje seg i vassrett(e) lag

Artikkelside

burgar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kortform av hamburgar (2)
Døme
- ein eim av burgarar og pommes frites
brukt som etterledd i samansetningar: matvare som liknar ein hamburgar
- - fiskeburgar
  - kyllingburgar
  - osteburgar

Artikkelside

geis

substantiv hankjønn

Opphav

av geise

Tyding og bruk

sterk lukt;
eim (2)
Døme
- ølgeis
oppstøyt, gurp

Artikkelside

gyv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å gyve;

gov, drev;

eim

Døme

gyven står

Artikkelside

frostrøyk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eim som lagar seg over vatn og våt mark i kaldt vêr og gjev skodde i låglendet

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultater per side: