Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8888 treff
Nynorskordboka
8888
oppslagsord
ein
4
IV
,
ei
1
I
adverb
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
om lag
, noko slikt som
Døme
ein fem–seks mil
Artikkelside
ei
2
II
adverb
Opphav
norrønt
eigi
, opphavleg
ne eigi
, der
ne
er nekting
;
samanheng med
nei
(
2
II)
Tyding og bruk
ikkje
Døme
anten du vil eller ei
Faste uttrykk
den gong ei
slik var det ikkje
;
det lykkast ikkje
ho trudde det skulle gå roleg føre seg, men den gong ei
;
dei prøvde å kome seg heim etter uvêret, men den gong ei
ei heller
heller ikkje
oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
alle
kvar ein busk
;
kvart eit menneske
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
ein
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
det kom ein mann, ei kone og eit barn
;
eit stort hus
;
han er ein ny Garborg
;
eg ser etter ein lege
Artikkelside
på teip
Tyding og bruk
i ei
innspeling
(2)
;
Sjå:
teip
Døme
brullaupet vart festa til teip
;
eg har heile intervjuet på teip
Artikkelside
telefonstorm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stort tal telefonoppringingar i løpet av kort tid, ofte utløyst av ei bestemd hending, ei utsegn
eller liknande
Døme
det var ein telefonstorm til radioen etter programmet
Artikkelside
teleportere
teleportera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
flytte eit fysisk objekt frå ein stad til ein annan ved å oppløyse det og i same augeblikk setje det saman igjen ein annan stad
Døme
i filmen teleporterer karakterane mellom romskipet og planeten
;
ho ser ut som ei som er teleportert inn frå førre årtusen
Artikkelside
tekno
substantiv
hankjønn
Opphav
av
engelsk
techno
Tyding og bruk
musikkstil prega av elektronisk framstilte, repeterande rytmar og tung bass
Døme
danse til tekno heile natta
;
han produserer ei blanding av house og tekno
Artikkelside
telofase
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
telos
‘slutt’ og
fase
(
1
I)
Tyding og bruk
siste steget av ei
celledeling
Artikkelside
telje
telja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
telja
Tyding og bruk
slå fast eller registrere kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike
eller
nemne)
Døme
telje bøkene i hylla
;
vi talde røystene i valet
;
ho talde kor mange som var i rommet
;
eg tel seks store båtar
nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
Døme
telje til ti
;
telje takta
halde tal på
;
halde rekning med
Døme
telje trafikken på riksvegen
;
telje dagane til jul
ha vekt eller verdi
;
vere viktig
;
gjelde
Døme
gjere ein innsats som tel
;
her er det berre makta som tel
;
det er berre det siste resultatet som tel
omfatte
;
vere på
Døme
flokken tel sju dyr
Faste uttrykk
telje med
bli rekna med
;
bli tillagd vekt
;
vere av verdi
telje med i kulturlivet
telje opp
få tal på
;
rekne opp
ho talde opp pengane frå loddsalet
telje over
telje for å kontrollere
;
rekne over
telje på knappane
vere i villreie om kva ein skal velje
telje sauer
(fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 889
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100