Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
860 treff
Nynorskordboka
860
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Tyding og bruk
levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske)
;
til skilnad frå
plante
(
1
I
, 1)
Døme
dyr og planter
;
mange ungar ynskjer seg eit dyr
;
stelle dyra på garden
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skaldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Døme
sleppe fram dyret i seg
brukt
nedsetjande
: dyrisk menneske
Døme
han er eit dyr
skapning
Døme
naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrr
Tyding og bruk
som kostar mykje
;
med høgt prisnivå
;
kostesam
Døme
ei dyr reise
;
handle i ein dyr butikk
;
ha eit dyrt lån
;
det blir dyrare å fly
;
eit dyrt land å bu i
;
ha dyre vanar
;
bilen er dyr i drift
;
styre unna dei dyraste butikkane
som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
Døme
det vart ein dyr lærepenge for meg
brukt som adverb
bøte dyrt for noko
;
han måtte betale dyrt for feilen
som det finst lite av
;
dyrebar
Døme
dyre dropar
;
ho har mange dyre minne om mora
heilag
Døme
Guds dyre ord
brukt som adverb
love dyrt og heilagt
Faste uttrykk
no er gode råd dyre
no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
selje seg dyrt
kjempe innbite (mot ei overmakt)
bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
dy seg
halde seg, la vere,
bare seg
eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside
fell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
feldr
Tyding og bruk
loden, hårdekt hud på visse dyr
;
pels
(1)
reidd skinn brukt til overbreisle
;
jamfør
skinnfell
remse
eller
felt av (natur)fiber (til å leggje) under ski for å få (betre) feste
Faste uttrykk
krype under fellen
leggje seg
Artikkelside
psykologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-logi
Tyding og bruk
lære om psykiske eigenskapar og prosessar og om åtferda til menneske og dyr
sjeleliv
Døme
vi treng meir kunnskap om psykologien til barn
Artikkelside
kropp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kroppr
Tyding og bruk
organisk heilskap som utgjer eit menneske eller dyr
;
lekam
(1)
,
skrott
(1)
Døme
ta skade både på kropp og sjel
;
ho pustar ut og strekkjer på kroppen
;
ungdomane treng mat i kroppen
;
ha ein veltrent kropp
;
måren har ein slank og smidig kropp
som etterledd i ord som
dyrekropp
kvinnekropp
mannskropp
menneskekropp
krabat
,
fyr
(
1
I)
Døme
han var ein hissig kropp som ikkje kunne styre seg
hovuddel av maskin
eller
teknisk konstruksjon
;
skrog
(2)
som etterledd i ord som
flykropp
Faste uttrykk
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskinen
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
frese
1
I
fresa
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
,
jamfør
fres
(
2
II)
;
samanheng
med
frase
(
3
III)
Tyding og bruk
sprake, knitre (og sprute) ved brenning, steiking, syding
eller liknande
Døme
flesket freser i steikepanna
steikje snøgt ved sterk varme
Døme
fres lauken i smøret
om dyr eller menneske: gje frå seg ein vislande lyd
;
kvese
,
frøse
(
2
II
, 2)
,
snerre
(1)
Døme
katten
freser
;
ormen freste
;
frese
av sinne
dure, suse (av garde)
Døme
bilen
freser
bortover vegen
;
frese
forbi
Artikkelside
befrukte
befrukta
verb
Vis bøying
Uttale
befrukˊte
Opphav
frå
tysk
;
opphavleg av
latin
fructus
‘frukt, grøde’
Tyding og bruk
føre hannleg
kjønnscelle
saman med hunnleg kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det veks fram eit nytt individ
;
frø
(
2
II)
Døme
sædcella befruktar eggcella
;
biene befruktar blomstrane
brukt som
adjektiv
forske på befrukta egg
Artikkelside
ulldott
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dott
(1)
av
ull
(1)
i overført tyding: noko som liknar på ein
ulldott
(1)
, særleg brukt om eit lite dyr med mykje pels
Døme
ein liten ulldott kom springande da eg opna døra
Artikkelside
1
2
3
…
86
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
86
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100