Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
direkte objekt
Tyding og bruk
setningsledd som uttrykkjer den
eller
det som verbalhandlinga er retta mot
;
Sjå:
direkte
,
objekt
Døme
i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
Artikkelside
akkusativ
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
akusˊsativ
Opphav
av
latin
(
casus
)
accusativus
‘klage(kasus)'
;
basert på ei feiltolking av
gresk
(
ptosis
)
aitiatike
‘den påverka (kasusen)'
Tyding og bruk
kasus
(
1
I)
som syner at eit
nomen
(
1
I)
er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ
;
den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ
Artikkelside
objekt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
objicere
‘kaste, setje noko framfor ein’
Tyding og bruk
i
filosofi
: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling
;
til skilnad frå
subjekt
(1)
emne, føremål for ei handling eller verksemd
som etterledd i ord som
investeringsobjekt
skatteobjekt
i
grammatikk
: setningsledd som uttrykkjer den
eller
det som verbalhandlinga er retta mot,
til dømes
‘avisa’ i ‘mor les avisa’
Faste uttrykk
direkte objekt
setningsledd som uttrykkjer den
eller
det som verbalhandlinga er retta mot
i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
formelt objekt
trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
indirekte objekt
setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’
indirekte
objekt
Artikkelside
direkte
adjektiv
Vis bøying
Uttale
direkˊte
eller
dirˊekte
Opphav
av
latin
dirigere
Tyding og bruk
utan omvegar
eller
avbrot
Døme
direkte vegsamband
brukt som
adverb
gå direkte heim
utan mellomledd
;
beinveges
;
førstehands
;
til skilnad frå
indirekte
Døme
ha direkte kjennskap til noko
;
den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
brukt som adverb
kjøpe direkte frå produsent
som går rett på sak
;
beintfram
Døme
eit direkte spørsmål
;
dei tykte han var for direkte
brukt som adverb: rett og slett
;
heilt
Døme
direkte pinleg
;
dette er direkte feil
;
det er direkte farleg å køyre på denne vegen
;
ei ordning som er direkte i strid med lova
Faste uttrykk
direkte aksjon
utanomparlamentarisk
kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje
eller liknande
gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
direkte objekt
setningsledd som uttrykkjer den
eller
det som verbalhandlinga er retta mot
i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
direkte skatt
skatt av inntekt og formue
direkte tale
ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
klart og skjøneleg språk
ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
direkte val
val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament
eller liknande
;
til skilnad frå
indirekte val
på direkten
utan førebuing
;
på sparket
ta utfordringa på direkten
i
direktesending
bli intervjua på direkten
i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
skåre på direkten
Artikkelside