Avansert søk

100 treff

Nynorskordboka 100 oppslagsord

på tvers

Tyding og bruk

Sjå: tvers
  1. i retning som (meir eller mindre) krysser lengderetninga
    Døme
    • vogntoget stod på tvers i vegen
  2. på eller til den andre sida av;
    Døme
    • samarbeid på tvers av landegrenser
  3. i strid med;
    motsett frå
    Døme
    • dette er på tvers av sunn fornuft;
    • på tvers av planen vår

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers; genitiv av tverr

Tyding og bruk

i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
Døme
  • ho gjekk tvers over gata

Faste uttrykk

  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på tvers
    1. i retning som (meir eller mindre) krysser lengderetninga
      • vogntoget stod på tvers i vegen
    2. på eller til den andre sida av;
      over (7)
      • samarbeid på tvers av landegrenser
    3. i strid med;
      motsett frå
      • dette er på tvers av sunn fornuft;
      • på tvers av planen vår
  • tvers av
    i to delar;
    heilt gjennom
    • akillessena rauk tvers av;
    • sage stokken tvers av
  • tvers gjennom
    1. rakt gjennom;
      utan hindringar
      • jernbana går tvers gjennom dalen;
      • fotballen gjekk tvers gjennom vindauget
    2. fullt og heilt;
      fullstendig
      • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
  • tvers over
    1. i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
      • treet ligg tvers over vegen;
      • greina knakk tvers over
    2. rett ovenfor;
      på andre sida av
      • han bur tvers over gangen for meg;
      • ho gjekk tvers over golvet

til … til …

Tyding og bruk

brukt med to komparativar for å vise at auke eller endring i ein faktor fører til ei tilsvarande auke eller endring i den andre faktoren;
Sjå: til
Døme
  • til meir du øver, til betre blir du;
  • til meir du dryger, til lengre tek arbeidet

til 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1 og dess (3

Faste uttrykk

  • til … til …
    brukt med to komparativar for å vise at auke eller endring i ein faktor fører til ei tilsvarande auke eller endring i den andre faktoren;
    jamfør dess … dess … (1) og jo … jo … (1)
    • til meir du øver, til betre blir du;
    • til meir du dryger, til lengre tek arbeidet

hale 3

hala

verb
kløyvd infinitiv: hala

Opphav

norrønt hala; av lågtysk halen

Tyding og bruk

trekkje eller dra med lange, kraftige tak
Døme
  • hale i kvar sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • dei halte og drog av alle krefter;
  • hale opp den eine makrellen etter den andre;
  • hale av stad med nokon;
  • eg måtte hale svara ut av henne

Faste uttrykk

  • hale flagget
    ta ned eit flagg frå ei flaggstong
  • hale i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • hale sigeren i land
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekkje, forlengje
    • hale ut tida

vagge 2

vagga

verb

Opphav

norrønt vaga ‘rugge’; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

røre seg (seint) frå den eine til den andre sida;
Døme
  • båten vaggar;
  • han vagga langsamt framover;
  • dei sat og vagga fram og tilbake med hovudet
  • brukt som adjektiv:
    • ha ei vaggande gonge

veggimellom

adverb

Tyding og bruk

frå den eine veggen til den andre (i ei rask rørsle);
mellom veggene
Døme
  • båten rulla så folk fauk veggimellom;
  • ho kasta skulebøkene veggimellom

vægje

vægja

verb

Opphav

norrønt vægja(st), av vægr ‘som vil halle snart til den eine og snart til den andre sida’; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

gje etter, gje seg, vike for
Døme
  • ho vægde ikkje for dei;
  • dei vægde ikkje vêr

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

telemarksnedslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nedslag (2) i skihopp og telemarkskøyring der ein går ned i kneståande med den eine foten framfor den andre