Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

døgn, døger

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dǿgr, dǿgn; samanheng med dag

Tyding og bruk

tidsrom på éin dag og éi natt;
24 timar
Døme
  • arbeide døgnet rundt;
  • ha ope 24 timar i døgnet;
  • eg var sjuk i fire døgn;
  • mobilen ringde til alle tider på døgnet

Faste uttrykk

  • snu døgnet
    vere oppe om natta og sove om dagen
    • i ferien snudde eg døgnet heilt

døgne

døgna

verb
Dette ordet har førebels ikkje fått definisjon i ordboka.

tropisk år

Tyding og bruk

tidsrom for eit solomløp rekna etter vårjamdøgnpunktet (jamt over 365,42 døgn);
Sjå: tropisk

snu døgnet

Tyding og bruk

vere oppe om natta og sove om dagen;
Sjå: døgn
Døme
  • i ferien snudde eg døgnet heilt

kostøyre

substantiv hankjønn

Opphav

av kost (3 og øyre (1

Tyding og bruk

godkjent pengeforbruk til mat per person per døgn

kostdøgn, kostdøger

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kost (3

Tyding og bruk

døgn det blir rekna kostgodtgjersle for

d 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for desi-;
    til dømes i dl og dm
  2. symbol for døgn

døgnrytme, døgerrytme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fast mønster for det ein gjer i løpet av eit døgn, til dømes tidspunkt for søvn og måltid
Døme
  • miste døgnrytmen;
  • halde døgnrytmen;
  • i ferien fekk eg ein ny døgnrytme

døgnproduksjon, døgerproduksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • døgnproduksjonen av olje har gått opp det siste året

døgnvis, døgervis

adverb

Tyding og bruk

i fleire døgn etter kvarandre;
Døme
  • døgnvis med søvnløyse