Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
6 treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
bjeffe
bjeffa
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
om hund:
gøy
(
3
III
, 1)
,
gneldre
Døme
hunden knurra og bjeffa
i
overført tyding
: ytre seg på ein kort og avvisande måte
Døme
bjeffe fram eit svar
Artikkelside
vokalisering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i språkvitskap: utvikling av ein vokal til diftong
måte dyr eller menneske kommuniserer på, til dømes ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
Døme
barnet uttrykkjer seg med peiking og vokalisering
Artikkelside
voffe
voffa
verb
Vis bøying
Opphav
av
voff
Tyding og bruk
særleg
i barnespråk: (små)gøy,
bjeffe
Artikkelside
bjeffing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
bjeffe
(1)
;
bjeff
Døme
høyre bjeffing
Artikkelside
gøy
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
geyja
;
samanheng
med
gaule
(
1
I)
Tyding og bruk
om hund: gje støytvis lyd frå seg
;
bjeffe
(1)
,
gneldre
(1)
om folk: skråle kvast
;
skjelle
(
2
II)
Artikkelside
bjeff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
bjeffe
(1)
Døme
eit lite bjeff
;
sinte bjeff
Artikkelside