Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

betjent

substantiv hankjønn

Uttale

betjeˊnt

Opphav

av bokmål betjene; jamfør betene

Tyding og bruk

underordna funksjonær (1)

Døme

betjent i teneste;
betjent i politiet

- fengselsbetjent
- handelsbetjent
- stasjonsbetjent

stasjonsbetjent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: betjent som arbeider på ein stasjon (til dømes jernbanestasjon)