Nynorskordboka
betjent
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein betjent | betjenten | betjentar | betjentane |
Uttale
betjeˊntOpphav
av bokmål betjene; jamfør beteneTyding og bruk
underordna funksjonær (1)
Døme
- betjent i teneste;
- betjent i politiet
- som etterledd i ord som
- fengselsbetjent
- handelsbetjent
- stasjonsbetjent