Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

befrukte

befrukta

verb

Uttale

befrukˊte

Opphav

frå tysk; opphavleg av latin fructus ‘frukt, grøde’

Tyding og bruk

føre hannleg kjønnscelle saman med hunnleg kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det veks fram eit nytt individ;

frø (

Døme

sædcella befruktar eggcella;
biene befruktar blomstrane

brukt som adjektiv
- forske på befrukta egg

Artikkelside

zygote

substantiv hankjønn

Uttale

sygoˋte

Opphav

av gresk zygotos ‘spent saman under åket’, av zygon ‘åk’

Tyding og bruk

celle laga ved at to kjønnsceller smelter saman, til vanleg om befrukta eggcelle

Artikkelside

befruktingsdyktig, befruktningsdyktig

adjektiv

Opphav

av befrukting

Tyding og bruk

som er i stand til å befrukte eller bli befrukta;

fertil;

jamfør dyktig (2)

Døme

ei befruktingsdyktig sædcelle;
befruktingsdyktige kvinner og menn;
vere i befruktingsdyktig alder

Artikkelside

ubefrukta

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er befrukta

Døme

enkelte av egga er ubefrukta

Artikkelside

alsegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør egg (

Tyding og bruk

i al av fugl: befrukta egg til å ruge avkom av;

rugeegg

Artikkelside

hokjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin genus femininum; av ho (

Tyding og bruk

biologisk kjønn med forplantingsorgan som blir befrukta;
til skilnad frå hankjønn (1)
Døme
- vere av hokjønn;
- ein katt av hokjønn
grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
femininum;
til skilnad frå hankjønn (2) og inkjekjønn
Døme
- ord av hokjønn;
- ‘bygd’ og ‘gate’ er hokjønn