Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
alliert
adjektiv
Vis bøying
Uttale
alieˊrt
Opphav
av
alliere
Tyding og bruk
som er i
allianse
, samband
Døme
allierte land
;
allierte styrkar
brukt som substantiv:
ein viktig alliert
;
ein trufast alliert
;
våre allierte
;
dei allierte sigra i begge verdskrigane
Artikkelside
alliere
alliera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
alligare
‘binde, halde fast’ av
ad
‘til’ og
ligare
‘sameine’
Tyding og bruk
perfektum partisipp
som
adjektiv
som er i samband
Døme
allierte land
;
dei allierte sigra i begge verdskrigane
Faste uttrykk
alliere seg med
refleksivt
i
uttrykk
gjere samband med
;
inngå ein allianse
;
skaffe seg hjelp frå nokon
alliere seg med andre firma
;
alliere seg med ein kjentmann
Artikkelside
forbundsfelle
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Bundesgenosse
;
av
felle
(
2
II)
Tyding og bruk
person, gruppe eller stat som ein sluttar forbund med
;
alliert
;
samarbeidspartnar
,
medhjelpar
Artikkelside