Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

adressere

adressera

verb

Uttale

adreseˊre

Opphav

av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’

Tyding og bruk

  1. setje (namn og) adresse på
    Døme
    • adressere brevet både til kona og mannen
  2. i overført tyding: rette til
    Døme
    • adressere takken til formannen;
    • kommentaren var adressert til sjefen
Artikkelside

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett eller bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette ut ein veg;
    • rette ryggen;
    • rette seg opp
  2. strekkje fram, opp eller ut;
    gje med handa;
    rekkje, levere, fli
    Døme
    • rette fram handa;
    • rette opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot nokon
  3. vende mot nokon eller noko;
    adressere, mynte på
    Døme
    • det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
    • rette ein takk til;
    • rette auga mot noko
  4. ordne eller setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

Faste uttrykk

  • rette seg etter
    tilpasse seg til eller følgje
    • rette seg etter lova;
    • rette seg etter Språkrådets skrivereglar
Artikkelside

stile

stila

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • søknaden skal stilast til departementet
  2. ha i tankane, ha til mål
    Døme
    • eg veit kva ho stilar på;
    • stile mot ei topplassering;
    • stile høgt – ha høge mål
Artikkelside

adressant

substantiv hankjønn

Uttale

adresanˊt

Opphav

av adressere og -ant (1

Tyding og bruk

Artikkelside

adressering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei pakke med mangelfull adressering
  2. Døme
    • ei tydeleg adressering til politikarane
Artikkelside