Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

abort

substantiv hankjønn

Uttale

aborˊt

Opphav

av latin abortus, perfektum partisipp av aboriri ‘fø for tidleg’

Tyding og bruk

  1. det å fø eit foster som ikkje er fullt utvikla og levedyktig
    Døme
    • spontan abort
  2. Døme
    • illegal abort;
    • provosert abort;
    • sjølvvald abort

Faste uttrykk

trø varsamt

Tyding og bruk

Sjå: trø
  1. gå forsiktig
    Døme
    • trø varsamt i den bratte trappa
  2. vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
    Døme
    • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort

trø 3, trå

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og trå (4

Tyding og bruk

  1. setje foten på;
    Døme
    • han trør inn på golvet;
    • eg greier ikkje å trø på foten;
    • trø ikkje i graset!
    • stå og trø
  2. flytte seg til fots;
    Døme
    • trø rundt i byen;
    • dei trødde over brua
  3. trykkje ned med foten
    Døme
    • ho trør spaden ned i jorda;
    • trø inn pedalen

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive rundt utan formål;
    ikkje ha noko nyttig å drive med
    • gå og trø heile dagen;
    • ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
  • trø dansen
  • trø feil
    • setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
      • trø feil i trappa
    • gjere noko gale
      • i slike saker er det lett å trø feil
  • trø til
    setje inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trø til i hjelpearbeidet;
    • skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
  • trø varsamt
    • gå forsiktig
      • trø varsamt i den bratte trappa
    • vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
      • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
  • trø vatnet
    • røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    • halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge

sjølvvald

adjektiv

Tyding og bruk

som ein sjølv har valt
Døme
  • sjølvvald einsemd;
  • sjølvvald abort;
  • ho heldt prøveførelesing over eit sjølvvalt emne

sjølvbestemd, sjølvbestemt

adjektiv

Tyding og bruk

som ein sjølv avgjer;
Døme
  • sjølvbestemd abort

markere

markera

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1

Tyding og bruk

  1. gjere klart synleg eller kjenneleg;
    vise med teikn;
    Døme
    • markere skiløypa med raude band;
    • vi må markere utgjevinga med ein fest;
    • hunden markerte at han var på sporet
  2. i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
    Døme
    • vi må markere motspelarane på hjørnesparka
  3. vere synleg teikn for;
    stå for;
    Døme
    • dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
    • han skal alltid markere seg på møta;
    • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort

vibriose

substantiv hankjønn

Opphav

frå nylatin; jamfør vibrion og -ose (2

Tyding og bruk

  1. bakteriesjukdom hos fisk som fører til auka dødstal
  2. bakteriesjukdom (særleg i kjønnsorgana på storfe) som fører til abort

svangerskapsavbrot, svangerskapsavbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kunstig avbrot av eit svangerskap før fosteret er leveført;

spontan

adjektiv

Opphav

frå latin, av sponte ‘frivillig’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er planlagd;
    brå, uoverlagd
    Døme
    • ein spontan reaksjon;
    • eit spontant utbrot
  2. om person: impulsiv (2)
    Døme
    • ho likte spontane menneske
  3. som hender av seg sjølv
    Døme
    • ein spontan abort

ta abort

Tyding og bruk

avbryte svangerskap;
Sjå: abort