vogge 1
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt vagga; av vagge (2Tyding og bruk
- spedbarnsseng med meier som kan ruggast
Døme
- liggje i vogga
- i overført tyding: stad der noko begynner
Døme
- Morgedal er skisportens vogge
Faste uttrykk
- frå vogga til gravaheile livet