Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

utstyre

utstyra

verb

Opphav

etter lågtysk ‘sende ut’

Tyding og bruk

  1. sørgje for utstyr til;
    skaffe det som trengst til;
    Døme
    • utstyre huset med innbu;
    • utstyre seg med moderne klede;
    • vere utstyrt med alle hjelpemiddel;
    • sjukehuset er godt utstyrt
  2. brukt som adjektiv: utrusta (2) med gode evner
    Døme
    • ho er godt utstyrt frå naturen

utstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør utstyre

Tyding og bruk

  1. ting ein treng for å få utført visse verksemder;
    Døme
    • teknisk utstyr;
    • ha med seg personleg utstyr på tur;
    • vedlikhald av ski og anna utstyr
  2. utbunad, utsjånad (særleg på trykt verk)
    Døme
    • boka har fått praktfullt utstyr