Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
80 treff

Nynorskordboka 80 oppslagsord

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. Døme
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noko
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. attarste del av ein kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med auga på stilk/stilker
    med full merksemd på å sjå kva som skjer;
    med stor nyfikne
    • vaktene hadde auga på stilk;
    • vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda
  • med øyra på stilk/stilker
    med full merksemd på å få med seg kva som blir sagt;
    med stor nyfikne
    • vi sit med øyra på stilk når han fortel frå gamledagar;
    • ho gjekk med øyra på stilker i korridorane
Artikkelside

sleggje 1, slegge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sleggja; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung hamar med langt skaft
    Døme
    • knuse steinen med sleggje
  2. i overført tyding: (for) sterke ord eller tiltak
    Døme
    • redaktøren brukte sleggja mot det politiske rotet;
    • trenaren tok fram sleggja i pausen
  3. i idrett: kuleforma reiskap med ståltråd og handtak til å kaste
    Døme
    • kaste sleggje
  4. Døme
    • setje rekord i sleggje
  5. i overført tyding: arm eller bein med stor muskelkraft
    Døme
    • han brukte sleggja og skåra i siste minutt
Artikkelside

toskafta, toskjeft, toskjefta

adjektiv

Tyding og bruk

om tøy: vove med to skaft (3)
Artikkelside

kjeks 3

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk käxe ‘(båts)hake’; samanheng med kakk (1

Tyding og bruk

  1. skaft med krok til å ta opp fisk med;
  3. sigdforma kniv
Artikkelside

sjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Schacht,; lågtysk form for tysk Schaft ‘skaft’, truleg på grunn av likskapen med eit (støvel)skaft

Tyding og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll
Artikkelside

skjefte 3

skjefta

verb

Opphav

norrønt skepta; av skaft

Tyding og bruk

  1. setje skaft (1) på
    Døme
    • skjefte ei øks
  2. setje i stand
Artikkelside

skjefte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skepti; av skaft

Tyding og bruk

handtak (1) eller skaft (1), særleg på kniver og handskytevåpen
Døme
  • skjefte på ei børse;
  • kniven har nytt skjefte
Artikkelside

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

parasoll

substantiv hankjønn

Uttale

parasålˊl

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk para-, av parare ‘verne mot’ og sole ‘sol’

Tyding og bruk

større, samanleggbar skjerm på eit skaft som ein kan feste til ein tung fot, i sand eller liknande, og som utslegen vernar mot sola;
paraplyliknande solskjerm
Døme
  • han sat under parasollen og slappa av;
  • stranda var full av fargerike parasollar
Artikkelside

spadeskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside