Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

svive

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

snu seg i ein ring;
gå rundt;
dreie seg
Døme
- hjulet byrja å svive;
- jorda sviv om sola
gli til sida
Døme
- bilen sveiv i svingen
halde seg oppe i lufta utan å falle;
segle (4)
drive (3, 8);
flakke (1), vanke (1)
Døme
- dei går berre og sviv i korridorane

Faste uttrykk

svive for ein
stå vagt for ein
det sveiv for meg at eg hadde høyrt historia før
svive og gå
gå smått og sakte;
halde fram uendra;
rusle og gå
takk, det sviv og går

sviv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svif

Tyding og bruk

det å svive (1);
fart noko sviv med
Døme
- dynamoen har for lite sviv
det å flakke ikring
stutt stykke veg;
svipp, svitt
Døme
- det er berre eit lite sviv nedi dalen
brå kjensle eller tanke;
hugskot