Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • fordreie hovudet på
    gjere nokon forelska i seg;
    gjere innbilsk
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    1. bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    2. bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    1. avrette i mengd
    2. nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    1. liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    2. ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    1. stå opp ned
    2. vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

høge skuldrer

Tyding og bruk

det å vere overspent og stressa;
Sjå: høg, skulder
Døme
  • begge laga spelar med høge skuldrer;
  • det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer

skulder

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Døme
    • slengje kåpa over skuldrene;
    • vere brei over skuldrene;
    • kike seg over skuldra
  2. i overført tyding: i uttrykk for byrd eller ansvar
    Døme
    • ha mykje ansvar på skuldrene sine;
    • ei tung byrd fall frå skuldrene mine
  3. del av klesplagg som dekkjer skuldrene
    Døme
    • jakka var litt stor i skuldrene
  4. smalt felt eller kant mellom veg og gøft

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få klapp på skuldra
    få ros
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • låge skuldrer
    tilstand med avslappa haldning
    • dei går til kampen med låge skuldrer;
    • ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
  • sjå seg over skuldra
    følgje med på kva som skjer rundt ein
  • stå skulder ved skulder
    stå saman;
    vere samde
  • trekkje på skuldrene
    vise likesæle;
    dra på akslene

som eit piska skinn

Tyding og bruk

på ein travel eller heseblesande måte;
Sjå: piske, skinn
Døme
  • springe som eit piska skinn;
  • ho stressa rundt som eit piska skinn

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt

stresse

stressa

verb

Opphav

frå engelsk; jamfør stress

Tyding og bruk

  1. påføre stress (1);
    jamfør stressa og stressande
    Døme
    • tanken på eksamen stressar meg;
    • det var ikkje meininga å stresse deg
  2. ha det travelt og strevsamt;
    mase og kjase;
    jamfør stressa
    Døme
    • du må ikkje stresse så mykje;
    • dei stressa rundt for å nå alt

Faste uttrykk

  • stresse ned
    ta det meir med ro;
    senke tempoet

piske

piska

verb

Tyding og bruk

  1. slå med pisk
    Døme
    • piske på hesten
  2. slå som piskeslag
    Døme
    • regnet piskar på ruta
  3. bruke visp;
    vispe
    Døme
    • piske eggedosis

Faste uttrykk

  • piske opp
    hisse opp
    • piske opp stemninga
  • som eit piska skinn
    på ein travel måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn

panser

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt panzari, gjennom lågtysk, frå italiensk; av latin av pantex ‘buk’, opphavleg ‘rustning som dekkjer buken’

Tyding og bruk

  1. dekke eller kledning av metall som beskyttar noko eller nokon
    Døme
    • panseret redda riddaren;
    • prosjektila trengde inn i panseret på toget;
    • bankkvelven er beskytta av eit tjukt panser
  2. i overført tyding: mentalt vern
    Døme
    • når ho blir stressa, trekkjer ho seg bak panseret;
    • han har stengt seg inne bak eit panser
  3. lok over motorrommet i ein bil
  4. horn- eller beinskjold hos visse dyr

Faste uttrykk

kave 3

kava

verb
kløyvd infinitiv: kava

Opphav

norrønt kafa ‘dukke’; samanheng med kav (1

Tyding og bruk

  1. slå eller fekte rundt seg med armar og bein;
    gjere ivrige rørsler med armar og bein
    Døme
    • han kava rundt i vatnet;
    • ho kavar seg gjennom myra
  2. Døme
    • han kavar mykje med barna

Faste uttrykk

  • kave seg opp
    bli stressa;
    ause seg opp
    • du kavar deg opp over ingenting;
    • han kava seg veldig opp før eksamen

høg 1

adjektiv

Opphav

norrønt hár, av mellomnorsk høg; påverknad frå austnordisk

Tyding og bruk

  1. som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning);
    som har stor høgd (1)
    Døme
    • eit høgt hus;
    • høge bølgjer;
    • ho er ca. 1,70 m høg;
    • han er høgare enn broren;
    • verdas høgaste fjell
    • brukt som adverb
      • hoppe høgt i vêret
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller rekna frå eit visst nivå)
    Døme
    • eit høgt punkt
    • brukt som adverb
      • sveve høgt til vêrs;
      • sola står høgt på himmelen;
      • kor høgt ligg vatnet?
      • høgt oppe på veggen;
      • stå høgt på prioriteringslista
  3. som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala;
    som kan teljast eller nemnast med stort tal
    Døme
    • høge prisar;
    • nå ein høg alder;
    • ha høg feber;
    • stille høge krav;
    • ha høg kvalitet;
    • selje til høgaste pris;
    • eit høgt tal
    • brukt som adverb
      • ein høgt utvikla teknikk;
      • stå høgt hos nokon;
      • elske nokon høgt
  4. om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen;
    Døme
    • ein høg tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Døme
    • høg musikk;
    • lese med høg røyst
    • brukt som adverb
      • lese høgt;
      • tal høgare!
  6. med rang eller posisjon over andre
    Døme
    • vere høg på det;
    • ha høg rang;
    • få eit høgt verv i ein organisasjon;
    • ha høgare interesser
  7. rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
    Døme
    • vere høg på hasj

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • ha høge tankar om noko/nokon
    tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
    • eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv;
    • dei har høge tankar om finanssektoren
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høg og mørk
    1. høgvaksen og mørkhåra
      • ein høg og mørk kjekkas
    2. sjølvsikker og pågåande
      • det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
  • høg på pæra
    overlegen, sjølvsikker
  • høgare makter
    guddomlege, overjordiske makter
  • høgare utdanning
    utdanning utover vidaregåande skule
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • høgt under taket
    1. med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    2. prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • i høg grad
    på alle måtar
    • gjendikting er dikting i høg grad
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • på høg tid
    i siste liten;
    på tide
  • setje noko/nokon høgt
    setje pris på noko eller nokon;
    verdsetje
    • dette er verdiar som han set svært høgt;
    • ho sette mor og far høgt
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte