Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

våg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vág; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

  1. stokk, spett eller liknande som ein bikkar over eit støttepunkt og nyttar som brekkstong (for å heve eller lyfte noko);
    Døme
    • få opp den store steinen med ei våg
  2. gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kg
    Døme
    • 1 våg = 36 pund
  3. (skål)vekt
Artikkelside

vrikke

vrikka

verb

Opphav

samanheng med vri (2

Tyding og bruk

  1. vri eller lede (smått og titt) på noko
    Døme
    • vrikke laus ein stein med eit spett;
    • dei vrikka på hoftene i takt med musikken
  2. Døme
    • vrikke foten
  3. drive robåt fram ved å vrikke (1) ei åre fram og tilbake som ein pendel bak båten
Artikkelside

spettmeis

substantiv hokjønn

Opphav

av spett (1

Tyding og bruk

sporvefugl med kort, samantrykt kropp og langt, sylkvast nebb og ei svart stripe over auget;
Sitta europaea
Artikkelside

spettete

adjektiv

Opphav

av spett (2

Tyding og bruk

som har små flekkar
Døme
  • store, spettete egg
Artikkelside

spettefugl

substantiv hankjønn

Opphav

av spett (1

Tyding og bruk

fugl med klatrefot som høyrer til ordenen Piciformes
Artikkelside

spett 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør spidd

Tyding og bruk

jernstong med kileforma spiss
Døme
  • bryte laus stein med spett
Artikkelside

staure

staura

verb

Opphav

norrønt staura

Tyding og bruk

  1. støyte med staur (1) eller spett (3
    Døme
    • staure hol til ei hesje
  2. støyte ned staur
    Døme
    • staure ei hes
  3. fare åt som ein staur (3)
Artikkelside

brekkstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stong, spett (3 til å bryte noko laus med
    Døme
    • flytte ein stein med brekkstong
  2. i overført tyding: noko som blir brukt for å oppnå ein særskild verknad;
    Døme
    • bruke den nye vegen som brekkstong for vidare utbygging
Artikkelside

bende 2

benda

verb

Opphav

norrønt benda, opphavleg ‘forsyne med band’, av uttrykket benda boga ‘bøye (og setje band på) ein boge’; av band (1

Tyding og bruk

  1. setje band på;
    gyrde (lass) med bendestong
  2. bøye (noko stivt) i boge eller spenn;
    tvinge, vri, bøye (kroppen, ein kroppsdel)
  3. presse, trykkje (på enden av ei våg (1, 1), eit spett og liknande)
    Døme
    • bryte og bende med spettet
  4. (kile, klemme seg fast og) ta imot;
    hefte, hindre, meinke (ei rørsle);
    gå tvert
    Døme
    • det bender imot
Artikkelside

fargeflekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flekk med annan farge enn omgjevnadene;
Døme
  • solstrålane lagar fargeflekker på veggen
Artikkelside