Avansert søk

135 treff

Nynorskordboka 135 oppslagsord

bok 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bok (1

Tyding og bruk

  1. tre med gråleg stamme;
    slekt i bøkefamilien;
    Fagus
  2. ved eller emne av bok (2, 1)

uskyld 2

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje i slekt (med)
Døme
  • selje garden til uskylde folk

bønne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt baun

Tyding og bruk

  1. plante med skolmer og store frø av slekt i erteblomsterfamilien;
    Phaseolus
  2. etande, næringsrik skolm eller frø av bønneplante
    Døme
    • suppe med brune bønner
  3. noko som er bønneforma, særleg om frø av andre planter
    Døme
    • kverne bønner til morgonkaffien
  4. Døme
    • fyre opp ei bønne

langt

adverb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Døme
    • langt unna;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • det er ikkje så langt dit;
    • det var langt mellom dei interessante innslaga;
    • vere i slekt langt ute;
    • eg har ikkje tenkt så langt;
    • målet er å kome lengst mogleg
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Døme
    • det blir noko langt anna
  3. med stor tidsavstand;
    framskriden i tid
    Døme
    • langt på dag;
    • langt opp i åra;
    • det er langt fram til vi er ferdige;
    • det ligg nok lenger fram i tida
  4. brukt forsterkande: mykje, i stor grad
    Døme
    • det går langt betre enn vi trudde;
    • det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
    • langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

  • dra det for langt
    gå over grensa for kva som høver seg eller er bra
    • ein på passe på at ein ikkje dreg spøken for langt
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mogleg
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på veg
    i stor grad
    • dei er langt på veg samde om ei avtale
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sjå langt etter
    lengte etter utan å kunne få
    • eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
  • så langt råd er
    i den grad det er mogleg
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt

våpenskjold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(skjoldforma) kjenneteikn for ein stat, by, institusjon eller ei slekt som ofte følgjer visse heraldiske prinsipp;
Døme
  • Nordland har ein båt på gul botn i våpenskjoldet sitt

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; samanheng med latin venus ‘venleik’

Tyding og bruk

  1. person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med;
    særs god kjenning, kamerat (1)
    Døme
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • skal vi vere vener?
    • møte slekt og vener;
    • hei på deg, gode ven!
    • ho er ein nær ven av familien;
    • eg trur ikkje vi skal vere vener meir
    • brukt som kjæleord:
      • godt å sjå deg, venen min!
      • kjære venen min;
      • gjekk det bra, litle ven?
  2. person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
    Døme
    • skilje mellom ven og fiende;
    • bli vener att etter usemja;
    • vi treng dragkraft frå våre vener i pressa;
    • hund og katt kan vere gode vener;
    • ikkje skyt, vi kjem som vener
  3. Døme
    • få seg ein ny ven
  4. medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
    • Smiths vener
  5. person som har ei særleg interesse eller glede av noko
    Døme
    • vere ven med naturen;
    • ein sann ven av gode historier
  6. Døme
    • starte kronerulling blant vener av museet;
    • ein mangeårig ven av klubben
  7. person som har positiv omgang med noko
    Døme
    • vi var ikkje heilt ven med ballen i dag;
    • eg har aldri vore ven med kroppen min
  8. brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
    Døme
    • ho har eg vore vener med lenge;
    • han prøvde å bli vener med den nye sjefen

Faste uttrykk

  • vår ven
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen

bajonettplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. plante med tjukke, spisse blad;
    Sanseviera trifasciata
  2. slekt i aspargesfamilien;
    Sanseviera

i slekt med

Tyding og bruk

Sjå: slekt
  1. i familie med
    Døme
    • vi er i slekt med dei langt ute
  2. av liknande type
    Døme
    • rocken er i slekt med bluesen

slektsgrein

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt (1);
jamfør slektstre

slektledd, slektsledd

substantiv inkjekjønn

slektled, slektsled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvart ledd eller kull i ei slekt;