Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

slarve

slarva

verb

Opphav

samanheng med slarke

Tyding og bruk

  1. arbeide vyrdlaust;
    Døme
    • slarve det frå seg
  2. Døme
    • slarve om naboen;
    • slarve på venene sine

slarke

slarka

verb

Opphav

samanheng med slarve

Tyding og bruk

  1. henge eller sitje laust;
    Døme
    • skoa slarkar;
    • kjerrehjula slarka i navet
  2. gå tungt og subbande
    Døme
    • slarke seg i veg;
    • gå og slarke omkring
  3. gå gjerandslaus;

slark 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slarke

Tyding og bruk

doven person;
dagdrivar, latsabb

slarre

slarra

verb

Opphav

samanheng med sla (2 med innverknad frå ord som slarke og slarve

Tyding og bruk

  1. gli eller bli dregen bortetter med veikt klakkande bråk
  2. reike, slenge ikring

slarpe

slarpa

verb

Opphav

samanheng med slarke

Tyding og bruk

  1. slå med noko mjukt og vått;
    Døme
    • han slarpa til henne med vaskefilla
  2. Døme
    • gå og slarpe i søla

lakre

lakra

verb

Opphav

truleg samanheng med lake (3

Tyding og bruk

  1. vere lealaus
    Døme
    • stolen lakrar
  2. Døme
    • eine skoen lakrar

larke 2

larka

verb

Opphav

samanheng med larve (3 og slarke

Tyding og bruk

  1. liggje eller henge laust;
    Døme
    • grinda larkar
  2. gå seint og tregt
    Døme
    • larke etter vegen;
    • gå og larke

geivle

geivla

verb

Opphav

norrønt geifla; samanheng med geipe (2

Tyding og bruk

  1. tyggje tungt og seint;
  2. om reiskap: forskyve seg;

rikle

rikla

verb

Opphav

samanheng med vrikke og rikke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rikle med dørklinka
  2. vere ustø, rugge på seg;
    sitje laust, slarke
    Døme
    • det rikla i stolføtene