Nynorskordboka
geivle
geivla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å geivlaå geivle | geivlar | geivla | har geivla | geivl!geivla!geivle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| geivla + substantiv | geivla + substantiv | den/det geivla + substantiv | geivla + substantiv | geivlande |
Opphav
norrønt geifla; samanheng med geipe (2Tyding og bruk
- tyggje tungt og seint;
- om reiskap: forskyve seg;