Nynorskordboka
gomle
gomla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gomlaå gomle | gomlar | gomla | har gomla | goml!gomla!gomle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gomla + substantiv | gomla + substantiv | den/det gomla + substantiv | gomla + substantiv | gomlande |
Opphav
av gomme (1 , opphavleg ‘tyggje med gommane’Tyding og bruk
tyggje makeleg og seint (og velnøgd)
Døme
- sitje og gomle på ein bolle