Nynorskordboka
slarre
slarra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slarraå slarre | slarrar | slarra | har slarra | slarr!slarra!slarre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slarra + substantiv | slarra + substantiv | den/det slarra + substantiv | slarra + substantiv | slarrande |
Opphav
samanheng med sla (2 med innverknad frå ord som slarke og slarveTyding og bruk
- gli eller bli dregen bortetter med veikt klakkande bråk
- reike, slenge ikring